Nordre Sand ligger ved Randsfjorden i Søndre Land, mellom Oksne og Enger. Den dyrkede marka skråner opp fra fjorden mot tunet, og bak gården strekker skogen seg innover åsen.

I over fire hundre år har Nordre Sand vært en av de sentrale gårdene i bygda. Gården var postbondegård ved den bergenske hovedvei, og oppsitterne satt i lagretten. Hele tiden har den gått i arv i samme slekt. Slekta har båret navnene Sand, Askvig og Hesla, men det er den samme familien som har drevet gården fra 1612 til i dag.

Postmann og lagrettemann

Midt på 1640-tallet overtok Hans Eriksen gården. Han bodde der med kona og svigerforeldrene, og hadde en pike til hjelp. I manntallet fra 1666 står han oppført som postmann. Nordre Sand var postbondegård, og hadde ansvar for å frakte posten videre langs den bergenske hovedvei. Veien går fortsatt mellom skogen og jordet på gården. Oppgaven ble gitt til gårder med god beliggenhet og nok hester og folk, og Nordre Sand hadde den fortsatt i 1723.

På 1680-tallet overtok Ole Jensen. I 1682 er han nevnt som lagrettemann, altså en av bøndene som satt som domsmenn på bygdetinget. Etter at han døde i 1706, ble buet registrert, og der står alle kyrne oppført ved navn: Mangiei, som var svart med hvit buk, Guldrople, som var hvit med røde flekker, og Stierne, Fagersie, Julgaas og flere andre. Stuten het Gulbrand, akkurat som naboen på Søndre Sand, «men det skyldtes selvfølgelig en tilfeldighet», som bygdeboka skriver.

Fra far til sønn

Etter Ole Jensen gikk gården fra far til sønn i fire generasjoner, til Svend Olsen, Ole Svendsen, Hans Olsen og Ole Hansen. I 1801 bodde det tjue mennesker på gården: familien, tre tjenestefolk og to husmannsfamilier. I Ole Hansens tid begynte gården å dyrke poteter. Som vanlig var, ble de første satt i hagen.

Gubjør og askeplanten

Ole Hansen hadde datteren Gubjør, født i 1824. En dag hun var ute og rispet lauv, fant hun en plante hun aldri hadde sett før. Hun fikk vite at det var en askeplante. Gubjør ga den en god plass, og sa til seg selv at hvis planten vokste seg stor, skulle hun få Ole Askvig til mann.

Planten vokste, og i 1843 ble Gubjør gift med Ole Gulbrandsen Askvig fra nabogården Askvik. Året etter overtok de Nordre Sand. Slik kom Askvig-navnet til gården, og jordet der asken vokste, fikk navnet Askejordet.

Folk, handel og husmannsplasser

I 1850 overtok Ole Gulbrandsen også farsgården Askvik og flyttet dit, og Nordre Sand ble forpaktet bort. Gården var et lite samfunn i seg selv. I folketellingen 1865 bodde 25 mennesker på gårdens grunn, og fra rundt 1860 til 1880 ble det drevet landhandel på gården.

Under gården lå husmannsplassene Sandsengen, Sandsbakken og Marigaard. På Marigaard hadde husmannsfamilien egen tjenestepike. Ifølge bygdeboka forekom det knapt på andre husmannsplasser i Søndre Land.

Seteren, Austersetra, var i bruk fram til 1920. Det fortelles at budeia en natt hørte noe rasle på taket. Hun trodde det var huldra som slapp småpenger ned på taket, og hun lå skrekkslagen og ba om å få være i fred. Senere fikk hun vite at det var husmannen Ole Sandsbakken som hadde raslet med et tjor.

I 1881 bygde Ole Gulbrandsen Askvig hovedbygningen som står på gården i dag.

Et nytt århundre

I 1895 overtok sønnen Ole Olsen. Han dyrket opp rundt 130 mål ny jord, og gården ble modernisert tidlig. Den fikk damptreskemaskin i 1875, selvbinder i 1908, silo og sag i 1917 og strøm i 1919.